De gjør det igjen

Anne Applebaum: Rød sult

leser: Nyheter fra Ukraina

Jeg leser i avisen at det har blitt dokumentert sofistikerte, russiskstyrte smugleroperasjoner av ukrainsk korn. Minst 500000 tonn korn er stjålet fra kornsiloer i de okkuperte områdene i Ukraina, for så å fraktes ut på tankskip og selges til inntekt for Putins krigsmaskin.

I samme øyeblikk som jeg leser dette, tenker jeg at det finnes mennesker for hvem denne nyheten ikke gir en kvalmende deja-vu-opplevelse. Det må vi gjøre noe med!

Så hvis du er en av dem som ikke visste om, eller ikke så ofte tenker på Holodomor, så blir du nå minnet på at:

Mellom 1931-33 døde minst 5 millioner mennesker i Ukraina i en hungerkatastrofe som ikke bare var resultatet av Stalins tvangskollektivisering av jordbruket, men også var en villet politikk for å tvinge Ukrainsk motstand i kne.

Det foregikk systematisk: De dyktigste bøndene ble forfulgt og sendt til Sibir, utsendinger reiste fra landsby til landsby for å hente korn ut av boder og kjellere på gårdene. Kornet ble eksportert eller sendt til storbyene. Kreml lukket republikkens grenser og tok kontroll over all tilgang på mat. Etterhvert spredte hungersnøden seg, folk spiste hva som helst: gress, trebark, hunder,  lik. Utmagrete, døende mennesker kunne sees overalt. Dette skjedde med de nåværende ukrainernes oldefedre og oldemødre, foruten med alle dem som aldri skulle bli noens oldefedre eller oldemødre.

Nå røves kornet igjen.

Derfor har jeg funnet fram igjen en av de verste bøker jeg har lest: Anne Appolebaums “Rød sult, Stalins krig mot Ukraina. Der står hele historien, fra den håpefulle ukrainske uanhengighetserklæringen i 1918 til knuste håp og opprør i 1919, sult i 20-årene, tvangskollektivisering og opprør i 1930,, “dekulakkisering”, rekvisisjoner og sult 1931-1933, og mørkleggingen og forsøkene på å trekke et glemselens slør over det hele i Sovjettiden.

Men noen ting er det ikke mulig å glemme eller skjule; alle ukrainske familier bærer med seg minner om sultedød.  Og med denne boken har historikeren Anne Applebaum undersøkt kildene og dokumenterer hva som skjedde.  Og ikke minst har hun funnet belegg for at Stalin bevisst  brukte sulten som maktmiddel for å kvele opprør.

På en måte er dette en vakker bok, siden den avdekker forbrytelser på vegne av forlengst døde ofre. De har fått en stemme. Derfor anbefaler jeg deg å lese boken, selv om den er fæl.

Dessuten gir den oss et redskap til å lese nåtiden, som for eksempel denne avisnyheten.

Og takk for historikere, og takk for satelitter! Og takk og lov for at organisasjonen Memorial mottok Nobels Fredspris i år!