Utstilling og performance i den gamle Veterinærhøgskolen

Dyrene er tilbake i Den Gamle Veterinærhøgskolen på Adamstuen! 22 kunstnere fabulerer fritt over dyr og annet dyrisk, og inviterer til pop-up-utstilling. Vi har kalt utstillingen “Animalis" til ære for alle dyrene som har vært her på området. Nå er området under utvikling, og det åpner seg nye uterom, og altså kunsthendelser.

Jeg holder performancen “Bein, lys og bevegelse” hver hele time under Oslo Kulturnatt 12.09 . Publikum blir engasjert som lysmestere og lager skyggespill av skulpturene på veggen.

Utstillingen er i Bygg 16 i den gamle Veterinærhøgskolen, Ullevålsveien 68. Bare følg potesporene!

Åpent 6. - 21. september, Oslo Kulturnatt kl 16 - 23, Lørdager og søndager kl 12-16, torsdager kl 17-20

Performance av Line With: “Bein, lys, bevegelse”

Ute og maler

Sommer i Värmland, skiftende vær, lys og skygger. Ute og maler med trillebår og tempera.

Portrett av en viktig person

Masih Alinejad trenger ingen introduksjon. Burde ikke trenge, iallefall. Jeg synes hennes innsats for kvinners (og menns) frihet er så storartet, smertefull og gripende, at jeg har laget et portrett av henne i ståltråd. Det er det første portrettet jeg har laget skisser til uten å ha personen foran meg. Det var vanskelig, også fordi ansiktet hennes er så uttrykksfullt at det ikke lar seg fiksere i noen linjer i stål. T

Sveising på Fellesverkstedet

Jeg hadde glemt det meste om sveising da jeg møtte opp i den nye metallavdelingen i Fellesverkstedet. Men Siemen Cuypers, som har hatt hovedansvaret for å bygge opp et metallverksted, hjalp meg igang. Samtidig fikk vi testet ut verktøy og utstyr. Det fungerte utrolig bra! Klyper og sveisebord dom kan holde på plass de mest gjenstridige jern i riktig vinkel, lett tilgjengelig kappsag, vinkelsliper og sveis. Siemen hadde til og med laget en jigg til meg, som gjorde det mulig å bøye rundstålet presist!

Nå har jeg en kropp til elgbeina mine.

"De puster" Forprosjekt med elgbein

Jeg har hatt en del elgbein liggende etter den gangen vi hentet en søppelsekk full etter jakten og brukte en uke på å koke dem i grønnsåpe. Nå vil jeg få litt dimensjon på stål og bein- skulpturene mine og få tatt dem i bruk. De skal bevege seg, puste. Enten ved små motorer styrt av mikroprosessorer, eller slik figurteaterspiller Ragni Halle foreslo: At hun gir dem musikk og liv i en performance! Jeg har laget en prototype av ribbein.

Maker Meetup nr 10

Det er alltid like interessant å komme inn på Folkeverkstedet i 3. etasje i Deichmanske Hovedbibliotek den tirsdagen i måneden det er Maker Meetup. Hvem kommer til å være der, hva tukler de med, hva kommer jeg til å lære denne gangen? Denne gangen lærte jeg at det finnes en avsindig avansert måte å få dioder til å skifte farge med MicroBit, at 3D-skanning og printing kan gjenskape Polly-miniatyrene du kanskje husker, og denne gangen med deg selv i hovedrollen, jeg lærte noe om hvordan man konstruerer innsnitt i symønstre, at Elefun er et bra sted å handle komponenter, noe om asiatiske drakter, om kanobygging, at restaurantbransjen er råtten mot håndverkere (det visste jeg), litt om hvor lett det er å lage bilder med AI, hvordan scanne et ansikt (det kan jeg også, bare med kullstift og marker). Selv hadde jeg med en virtuell ståltrådskulptur, som vi plasserte midt i biblioteketasjen, og så på at folk gikk gjennom den.

Har du et prosjekt du vil diskutere og kanskje få noen nye løsninger på? Bare å møte opp på neste Maker Meetup tirsdag 30.05 fra kl 18.

Utstillingen gjennomført, og takk for besøk!

Nå er utstillingen på Mellomrommet Sagene nedmontert. Litt vemodig er det å se det vakre rommet tomt, uten mine ståltrådskulpturer, men veldig mange interessante møter å se tilbake på. Både “møter uten bevissthet” som jeg kaller det når en skulptur er programmert til å snu seg etter folk på gaten, og i høyeste grad bevisste møter, hvor mennesker møter kunst og hverandre i konsentrert betraktning, refleksjon og samtale. Noe jeg er veldig fornøyd med, var at ingen av de som kom inn virket som de hadde “galleriskrekk”, (du vet når du ikke tør å snakke om kunsten av redsel for å dumme deg), tvert i mot, alle hadde noe å si! Det var gøy. Takk til Rannveig Landrø for det vakre rommet, til folk fra skapermiljøet som hjalp meg å programmere bevegelig skulptur, til guidene fra Oslo Open som tok med seg en gruppe og formidlet, og til Connected Art som lot virtuelle skulpturer ta plass utenfor. Og ikke minst, takk til alle som kom og reagerte på det jeg hadde laget, og til Ida Beate som ga en av skulpturene et nytt hjem!

Snart utstilling av ansiktene

I de siste ukene har jeg holdt på med forberedelser til utstilling i Mellomrommet K1 på Sagene. Mye å tenke på, men fotografering av ståltrådskulpturer og skygger var morsomt!

Det var interessant og nervepirrende å frese modulbaserte sokler på CNC-fresen.

Takk til alle på Maker Meetup som hjalp meg i mine forsøk på å programmere “møter uten bevissthet”

Med Ragni og Margit på turne i Bærum

Margit er en hund, så hun tok det med ro mens Ragni og jeg satte i gang 3. og 4.- klassinger med å mekke underlige vesener og gi dem liv i Ragnis magiske figurteater. Det gikk unna! Takk til alle ivrige hender, og god ledelse fra Den Kulturelle Skolesekken i Bærum. Turnebilen var også krokanfarget og kul! Her er noen av protagonistene og scener fra ulike dramaer

Fine ansikter!

Sigurd, Mona, Rebecca, Tadesse, Anne Sofie og Anna dukket opp i atelieret mitt og ga av sin tid og fjes. Takk til dem! Fine møter og ansikter. Nå er nesten alle tegningene jeg laget blitt til skulpturer.

Jeg etterlyser ansikter!

Fram mot en utstilling av ståltrådportretter i april trenger jeg ansikter til flere portretter.

Har du et interessant fjes? Har du tid til å sitte modell for meg noen timer her i Volum atelierfellesskap ved Carl Berner?

Jeg tegner ansiktet ditt fra alle kanter og tar noen foto til støtte for hukommelsen. Kanskje bruker jeg skissene til å lage en ståltrådskulptur av deg?

Hva får du ut av det? Du får tegninger av ansiktet ditt og et interessant atelierbesøk. Og kanskje kan du finne ansiktet ditt utstilt som skulptur i det lille, fine galleriet Mellomrommet K1 på Sagene til våren?

Her er noen av portrettene som er ferdige:

Alt som beveger seg er levende

Det er iallefall en påstand, som de fleste 3. og 4. klassingene vi besøkte hadde innvendinger til. Ialt besøkte figurteaterkunstner Ragni Halle og jeg 26 klasser i Innlandet fylke med vårt kombinerte mekkeverksted og figurteaterimpo. Litt av en kombinasjon! Underlige vesener oppsto mellom ivrige hender for så å få liv på scenen! Alle elsker papp, pinner, stæsj og limpistoler, og Ragnis magi gjorde alt levende. Så påstanden ble litt sann likevel. Dessverre hadde vi ikke tid til å filme de utrolige dramaene som utspant seg på scenen, men her er noen av skikkelsene:

Sløydlærer is something to be!

I allefall når 10. trinn smeller opp så mange forskjellige og varierte stoldesign!

Temperanerding 2: Gummitempera

Har du pigment kan du lage maling. Gummitempera er den lite sannsynlige blandingen av gummi arabicum-oppløsning og linolje. Da blir det ikke akvarellmaling, og ikke oljemaling, men noe helt tredje. Man må varme gummiløsningen og helle oljen i under omrøring, omtrent som når man lager majones. Som også er en emulsjon. Gummitempera egner seg til å male på stivt grunnlag, og har en nesten emaljeaktig overflate og dybde.

Temperanerding 1: kaseintempera

Hvis du har fargepigment kan du lage maling. Her har jeg blandet temperaemulsjon av kaseinpulver og borax-oppløsning. Det blir en matt, tørr overflate som nesten minner om fresco på mur. fargene står klart fram, og overmaling er helt transparent og løser ikke laget under.

Kaseinpulver lukter geitefjøs, og borax er ikke lett å få tak i, men det er verd det!

Jeg laget en passen stofflig grunn ved å klebe japanpapir på en plate med akrylimpregnering.

Bevegelser og trær på Geitmyra

Vel, trærne beveger seg også, bare langsomt. Så langsomt at det ikke heter bevegelser, men tropismer. Derimot dukker det hele tiden opp mennesker som løper, peker, graver eller ligger mellom trærne.

Studier fra paradis

Denne uka har jeg malt fra Geitmyra parsellhageområde. Det er virkelig paradis. Med folk og trær, og skygger.

Essay-prosjektet i mai

Jeg fortsetter med utendørsmaleriet i mai. Nå har fargene blitt voldsomme. Bra jeg kjøpte viridian-grønn! Alle maleriene er malt på stedet, og på den tiden det tar før lyset skifter.