Etter å ha vært og sett Sidsel Paaske Åsens emaljearbeider, ville jeg gjerne prøve på å få til en slik fargedybde, men helst uten emalje, som jeg ikke har greie på. Og uten tiss og dynamitt! Så jeg fant fram oppskriften på kaseintempera, og er nå i gang med å se hvor langt jeg kan dra den. kanskje litt tiss og dynamitt er nødvendig likevel?
Jeg møter opp utenfor Sentralen i Oslo med en blå IKEA-bag, litt for tidlig og full av forventning.
I bagen er en ganske støvet radiostyrt bil som ikke har virket siden 2008, og som siden har ligget i en kasse på sønnens rom, delvis demontert. Håpet om at den en dag skulle gå igjen døde aldri helt, bare nesten. Idag er det vekket til live igjen. Håpet altså, vi får se hvordan det er med motoren. I lomma har jeg en mobil med sprukket glass, og et nytt glass i en liten pose. Kanskje blir den fin og hel igjen?
Idag er det Fiksefest på Sentralen! Bord gjøres klar, verktøy legges fram. Det er restarters oslo som arrangerer. Alle er velkomne til å ta med sin sprukne telefon eller defekte brødrister, og få hjelp til å fikse den. Vi som eier ting som ikke virker, har begynt å føle oss som mer kompetente og kapable mennesker bare ved tanken! For vi er mange som eier ting som ikke virker, og vi er også mange, om enn noe færre, som føler oss dumme når vi må kjøpe noe nytt.
For eksempel hun jeg kommer i prat med i kafeen mens vi venter på at fikserne rigger til. Hun har også et sprukkent mobilglass, og liker ikke tanken på at det skal produseres en helt ny telefon i Asia, og at komponenter som allerede er laget skal kastes bare på grunn av det glasset. Vi er spent på om vi får det til. Jeg forteller henne om Youtubevideoen jeg så på i går, med en blanding av skrekk og beundring. I videoen listet noen opp det du trengte for å skifte glass på mobilen. Det var:
Ett spillkort
Gitarplekter
Kniv
Liten skrutrekker
Tanntråd
Lim
Aceton
En varmepistol
Videoen viste i fast forward en umenneskelig komplisert prosedyre som sikkert må ha tatt noen timer in real time, og som så nokså risikabel ut, både for menneske og telefon.
Vi får se. Nå begynner fiksefesten! Mange mennesker og dingser har kommet. Jeg hilser på Charles, som har morsom, fransk aksent og et etui med verktøy som minner meg om tannlegebesøk. Sammen går vi løs på telefonen min. En rask første undersøkelse viser at glasset i telefon ikke er limt fullt så solid på som det i videoen, slik at vi nok skal få det av uten plekter, tanntråd, spillkort og varmepistol. Charles forteller at skulle man trenge å varme noe opp, så kan en halogenpære på kloss hold gjøre nytten. Men foreløpig skrur vi ut alle de bittesmå skruene og legger dem på det praktiske magnetiske brettet. Så tar vi av bunnen, skrur ut et par skruer til og så bruker vi en av tannlegegreiene til å bikke ut selve hovedkortet av rammen. Hovedkortet ser virkelig imponerende komplisert ut, og er åpenbart ikke noe du håndterer med fettete fingre! Nå er det fram med hobbykniven. Snart har vi stukket den inn i limet under glasset, og forsiktig begynner vi å løsne det, cm for cm. Glasset kommer løs etter noen nervepirrende minutter, og er festet til hovedkortet med en tynn strimmel til en kontakt, som vi løsner.
Nå får jeg vite at selv om glasset ser gjennomsiktig ut, inneholder det likevel metalltråder i et nettverk som virker som en kontakt ved berøring. Informasjonen om hvor fingeren min er sendes til hovedkortet gjennom den tynne remsa som vi nettopp har pirket løs med tannlegepinsetten. Dette er veldig morsomt! Nå legger vi det nye glasset på og pirker kontakten til hovedkortet på plass, setter kortet og glasset inn i ramma og skrur alle de bittesmå skruene på igjen. Det er visst ikke nødvendig å lime.
Og Nå! Batteriet settes på plass og telefonen slås på. Og lyser! Og skjermen reagerer når jeg tar på den! Det er storartet, og både jeg og Charles er fornøyde med oss selv. Det er vel egentlig nesten det beste ved å fikse ting, at man blir så voldsomt fornøyd med seg selv, samtidig som man sparer penger.
Mens Charles gir seg til å hjelpe neste fikser, en franskmann med en defekt platespiller, sender jeg noen SMS-er med min “nye” telefon. Eller prøver. For det kommer hele tiden feil bokstaver, og det er umulig å velge ordforslag. Det er akkurat som om telefonen blingser på fingeren min og bare får det sånn halvveis til. Jaja, tenker jeg. Det er vel sånn det er når man har vært så strålende fornøyd med seg selv. Jeg kikker bort på Charles og hans landsmann som ivrig diskuterer platespillermekanismen på fransk. Har jeg hjerte til å fortelle at det ikke ble så bra? Men jeg gjør det, neste gang de kikker opp. Og så var det ikke noe problem likevel! Vi må kallibrrerre skjermen, bare. Hvordan? Og nå lærer jeg noe viktig: Om du kan formulere et spørsmål kort og med alle nøkkelord, så får du svar på nettet, nesten samme hva du spør om. Et søk på” kallibrere skjerm Samsung GTS7580” gir en grei forklaring og en kode som tastes inn. Og voila! Telefonen er offisielt fikset!
Resten er styling og designoppgradering. Røde støtfangere av Sugru i hjørnene skal forhindre at skjermen knuses igjen med det første. Dessuten blir den lettere å holde, og ser avsindig kul ut.
Vet du ikke hva Sugru er? Det er noe du trenger.
Jeg kommer også ganske langt med å reparere den fjernstyrte bilen, og det er definitivt håp for den. Men det kan vi komme tilbake til en annen gang.
Utpå ettermiddagen tar jeg farvel med Charles og de andre fikserne og arrangørene og gratulerer dem med et åpenbart vellykket arrangement. Her kryr jo av folk i alle aldre og av dingser av alle slags, som nå ligger åpnet på alle bord med ledningene utover. Dingsene, ikke folka. Jeg legger merke til hodene som er bøyd sammen over mekanismene, hendene som peker og skrur, og alle diskusjonene som er i gang. Her foregår det like mye kommunikasjon som reparasjon.
Jeg går ut i høstmørket og gleder meg allerede til neste gang.
På trikkeholdeplassen tilbyr en stor, lysende plakat meg å “swappe” til ny telefon hvert år.
Det er det mest idiotiske jeg har hørt.
Mitt forhold til CNC-fresen har blitt så komplisert at jeg er nødt til å trekke inn 3 filosofer og en rotte i forsøket på å forklare. Velkommen til foredrag lørdag kl 11 på Oslo Skaperfestival!
Det blir forøvrig sinnsykt morsomt å treffe alle nerdene! Bare se på programmet!
Se hva som skjedde da jeg skulle blande svart maling med riktig rullekonsistens, av akryl, tapetklister, trelim, og hvis jeg husker riktig; litt shellakktusj. Kanskje litt mye forskjellig. Iallefall oppsto det et utrolig seigtflytende svart slim. Det kan være greit å vite.
det var kanskje kombinasjonen av shellakk, pva og akryl som gjorde det?
Det har blitt mest svarte streker i det siste, men jeg tok iallefall med fargestifter på croquisen.
Streker og forgreninger overalt. Streker som skal bli vektorer, som skal bli programlinjer som skal bli verktøybaner, som skal bli......
Fra standen min på Trondheim Maker Faire. Det kom litt overraskende at det var i telt så jeg måtte lage en vegg, men de hjalp meg og det fungerte. Mange besøkende, og et nytt begrep: "Fiklekunst"
From my stand at the Trondheim Maker Faire. It came as a surprice that I had to make my own wall, but they helped me out, and everything worked out. Rainy, but lots of visitors and a new idea about "tamper art"
Da barna strømmet inn, skjønte jeg at jeg måtte gjøre en del av utstillingen interaktiv
Jeg skal ha en bod på Maker Faire hvor jeg viser ting som jeg og ShopBoten har laget sammen.. I går var med på Jabben med et lite foredrag om å lære en maskin å tegne.
https://docs.google.com/presentation/d/1-NZFUXkVGYoY7h4aj_UzznUx2KRvA9Z4JkOfMy_Zx08.
Mottoet kunne være "Mann og maskin, hånd i hjul!" (au)
Ikke bare har mine kryptozoologiske tegninger blitt tredimensjonale, de beveger seg også!
På workshop med Arthur Ganson på Haystack Scool of Arts and Crafts møttes vi kinetikk-nerder og arbeidet intensivt i 14 dager.
Her er noen vesener:
The Vertebrate Machine
Quivering Bone
The Helpless Machine
The Seaweed Machine
De trofaste tegnerne møtes hver mandag på Arkitektenes hus. Hvis du tegner mye, blir det etterhvert morsommere å tegne. Åpent for alle. Ingen bryr seg om du får det til eller bare roter.
Skisser i Botanisk Hage i formiddag. Planer om en utstilling av treportretter.
Her er noen resultater av eksperimenter med å frese en tegning i fiberplate og akryl. Og la fresen tegne sin egen tegning. Nå er det bare å bruke det jeg har funnet ut i et prosjekt. Er i gang.
Kan CNC-fresen lære å tegne?
16. & 17. april er det OSLO OPEN med åpne atelierer over hele Oslo.
Her i Volum Atelierfellesskap i Sinsenveien 4 er det mye å se; både tekstilskulptur, smykkekunst, maleri, og altså en programmerbar fres som skjærer ut tegninger i tre og akryl.
Line With gjennomfører eksperimentet, og vi opplever resultatet sammen.
Velkommen lørdag og søndag 12 - 18!
Buss eller trikk til Carl Berners Plass eller Rosenholm.
Vi holder på lære oss CNC-fresing her på Volum! Hittil har jeg frest ut noen kiler, og gjort nesten alle feil, mangler bare å krysse av for brukne bits og branntilløp. Men dette får vi til! Jeg har tenkt å lære fresen å tegne.
Fellesverkstedet ligger framdeles i Urtegata, men ikke så mye lenger.
Det første eksempelet på CNC-fresing vi ser idet vi kommer inn gjennom den overtaggete, nedslitte, hakkete døra, er en modell av bygningen i Seilduksgata. Den er frest ut med en snedig bruk av skjult fingerskjøt, slik at den kan taes fra hverandre og settes sammen nesten som LEGO.
Så modellen viser både hvor smart man kan lage en modell med digitale verktøy, og hvor kjempefint det vil bli når Fellesverkstedet flytter inn i sine egne, nye lokaler. Det er de vakre, gamle mursteinsbygningen som engang var et jernstøperi. Bare passende, synes vi, at den blir rammen om en ny form for produksjon, Fab Lab.
Vi kom for å lære om CNC-fresing, slik at vi kan komme igang med den nye Shopbot- fresen vi har i Volum Atelierfellesskap. Med forskjellige bakgrunner og planer om arkitekturmodell, veggfrise, smykkegravering, spillbrikker, trykkplater, skulptur, automata. Bare for å nevne noe.
Vi er klar over at bare vi får knekket koden og lært oss programvaren og rutiner nok til å bruke maskinen uten å ødelegge mer enn nødvendig, vilvi kunne lage ting i tre, plast og metall med stor presisjon og fort!
Takk til Jens Dybvik som tror på informasjonsdeling, og å få folk til å forstå at de kan!
Her er for eksempel en klargjøring om skjæreverktøy:
Jens forteller at det framdeles henger igjen en slags intern laugskulturblandt forhandlere av skjæreverktøy. De har sine kryptiske betegnelser som de mumler inn i telefonen uten noe ønske om å klargjøre begrepene.Dette er et hinder for nye "makere" som bare vil prøve å finne noe som funker.
Så Jens forklarte de viktigste begrepene, slik at du ikke blir helt satt ut:
Enskjærs, toskjærs treskjærs: Det er hvor mange kniver som går rundt. Et treskjærsstål skjærer tre ganger pr omdreining. Men det trenger du ikke hvis verktøyet roterer fort, feks en CNC spindle med 18000 omdr,/min. Og dessuten er det bedre plass til å få vekk spon når det er bare ett skjær. Så si ettskjærsfres (single flute) Det skulle stoppe kjeften på dem en stund.
Så er det dimensjoner. Det har med kraft og presisjon å gjøre. Skal du lage en innoverprofil som et hull ti en tapp, så kan det jo aldri bli helt skarpe vinkler når skjæreverktøyet har en diameter. (og alt i verden har en diameter) Men 3mm ser bedre ut enn 5. Skal du plane ut en flate går det fortere medstørre dimensjon. Men da må du ned i omdreining. Er du så gammel, eller så hip, at du har spilt en LP-plate? Da vet du att ytterste sporet går mye fortere rundt enn midten. Så jo større diameter, jo fortere går det.
Så er det hvilken form spissen på verktøyet har:
Endmill betyr at du kan frese en flate, pg skjære en kant.
V-bit betyr at verktøyet ender i en vinkel, 90 grader eller 60. Skal du lage skilt med bokstaver som ligner det de romerske steinhuggerne fikk til med sine kiseler? Et V- stål lager skarpe avslutnonger og skrå flater.
Ball nose betyr at spissen er rund, slik at du kan frese former uten at de får "terrasser".Tapered ball nose betyr at spissen er avsmalnende, da kan den være mye finere i enden enn i festet. For eksempel kan du frese kretskort med 0,5mm spor.
Surfacing bit er bred og flat og planer større flater.
En ting til. Det finnes downcut og upcut skjær. Det er om sponene føres opp eller ned. Som regel vil du ha sponene opp. Unntak hvis du skal plane flater hvor du ikke vil rive opp materialet.
Og ytterligere forenkling: Det viktigste verktøyet, selve arbeidshesten, er en 6 mm enskjærs upcut endmill. Det kan bukes til mye. Slikt er godt å vite!
Jeg har funnet en måte å bruke pigmentfarger som gir både fargeintensitet, mulighet for tranparente eller dekkende lag. Nesten som nettbrettet, men fysisk.
Det nye prosjektet jeg har begynt på nå har jeg (foreløpig) kalt Sted. Jeg forestiller meg et malt/tegnet landskap som omgir deg på alle fire vegger. Når du beveger deg i rommet, utfolder det seg i tid. Helheten er satt sammen av enkeltbilder, så man kan kjøpe en del etter utstillingen. Jeg tenker selvsagt også på utsmykking av bygg. Jeg har laget en del i tempera på lerret, nå er jeg i gang med en tegnet del på papir. Plutselig ser jeg at det kunne utføres i glass. Vi får se.
Welcome to see the results of the workshop "Jidish far ale" The exhibition opens 3. september kl 11.00 in the HL-Center in Oslo
4 Norwegian and 7 Polish artists participated for 2 hectic weeks. The workshop was organized by The Bente Kahan Foundation in Wroclaw, Poland.
My contribution was 38 drawings/questions, documentations of the workshop, reflections about identity and belonging. What does it mean to belong to a culture? And what is Yiddischkeit?
Here are some photos from the opening in Wroclaw. I was especially happy with the way my drawings were exhibited: people could get behind the drawings to read my reflections on the back side. Like meeting lots of people who want to look inside my mind!
Now you can visit 11 minds too. Du finner HL-senteret You find the HL-Center HERE.
4 Norwegian and 7 Polish artists and someof the people who made it happen
Og dette er de første skissene...
