Silketrykk på Fellesverkstedet

Å trykke silketrykk har vært en av de planene som ble skjøvet utover mens tiden har gått, slik at jeg oppdager at jeg har snakket om det i årevis. Pinlig å erkjenne slikt. Jeg liker å variere motiver ad absurdum, jeg liker å se hvordan lag med farge oppfører seg, jeg liker å produsere store mengder av noe, og jeg er metodisk, så hvorfor har jeg ikke bare gjort det før? Vel, delvis fordi man kan stå i ventekø i årevis på Norske Grafikere uten at noe skjer, og delvis fordi det ikke er hvorsomhelst du kan stå med en høytrykkspyler og rense et par kvadratmeter ramme. Og hvor finner du plass til det flate bordet med hull og påmontert støvsuger, og det lystette rommet til fotoemulosjonen, og vakuumboksen med ultrafiolett lys....

Men det er her Fellesverkstedet kommer inn. Dette utrolige initiativet av fiksere og gjørere! I et rufsete lokale bak moskeen i Urtegata, i rom delt opp med plast som vinterisolasjon, og med kreative ad hoc- løsninger over alt. Men de kan tilby treberarbeidingsutstyr, CNC - fres, 3D-printer, boktrykkeri (med en Heidelberg-Winge!), og altså et silketrykk-verksted.

Jeg deltok på et kurs der i vår med Linn Horntvedt, sammen med folk som ville lære å trykke på ski og skateboard. Selv ville jeg bare legge mange lag med farger og strukturer oppå hverandre og se hva som skjedde. Og i forrige uke skrev Linn og sa at jeg kunne leie en og en halv dag. Bare å trå til!

Jeg laget et serigrafiprosjekt med et roterbart motiv, slik at jeg kan trykke alt med en ramme, og prøve ut fire farger, noen transparente, noen dekkende, i alle tenkelige rekkefølger! Trenger jeg nevne at jeg har hatt en herlig dag? Og i morgen kommer jeg med mer papir og fortsetter i 5 timer til!